Da jeg bodde, på Azalea Lodge, (hvor jeg bodde, fra august 2011 til januar 2012), i Sunderland, så leste jeg tilfeldigvis, i en artikkel, på Dagbladet.no, (var det vel), at det fantes, en ordning, som het forfatterstipend.

Jeg hadde ikke hatt tilgang, til internett, den første tida, som jeg bodde, på Azalea Lodge, og de andre som bodde der, var prøveløslatte kriminelle osv., (fikk jeg inntrykk av), så jeg satt bare, på rommet mitt, (om kveldene), må jeg innrømme.

Og da jeg bodde, i boligkomplekset Clanny House, (eiet av University of Sunderland), i noen dager, før jeg ble sendt, til Azalea Lodge, av politiet, (må jeg si), så hadde jeg ikke engang TV. Jeg hadde kun en PC, (som jeg hadde hatt med meg, fra Liverpool, hvor jeg ble urettmessig kastet ut, (må jeg si), av politiet).

Og på den PC-en, så hadde jeg tilfeldigvis lagret, en av Karl Ove Knausgård sine 'Min Kamp'-lydbøker, (som jeg hadde lastet ned, (på impuls), fra PirateBay, (eller noe lignende), etter å ha søkt der, på søkeordet 'norsk', (eller noe i den duren), siden at jeg var, en arbeidsledig flyktning, i England, og var litt vant med, å lese bøker på norsk osv., fra den tida, som jeg bodde, i Oslo, (hvor jeg bodde, fra 1989 til 2004).

Og siden at jeg ikke hadde TV eller internett, (disse dagene, i Clanny House), så hørte jeg på den lydboka, ('Min Kamp 4', var det vel muligens), om kveldene, (på rommet mitt), da.

Så når jeg satt, (noen dager/uker seinere), på rommet mitt, på Azalea Lodge, så tenkte jeg, at jeg kunne jo begynne, å skrive mine memoarer, (på samme måte som Knausgård), siden at jeg syntes, at det ble, litt tamt og kjedelig, (for å si det sånn), å bare sitte, å se, på en liten TV, hver kveld. (For jeg var jo vant med, å være, på irc osv., (om kveldene), siden at jeg fikk meg internett, (i Oslo), i 1996).

Og det var også sånn, at en gang, som jeg var, på besøk, hos min søster Pia, da hu bodde, i et bofelleskap, i Christies gate, (hvor hu bodde, mens jeg avtjente min førstegangstjeneste, som juli 1992-kontingent), i Oslo, så hadde hennes 'flat-mate' Monica Lyngstad foreslått, for Pia, (mens jeg var på besøk), at hu burde skrive, en bok, om alle sine bemerkelsesverdige slektninger, (eller noe lignende). Så jeg tenkte, at jeg hadde jo, en historie, å fortelle, (også fra oppveksten), for jeg har jo, de samme spesielle slektningene, (som min søster), så hvis Pia kunne fortelle om disse slektningene, så kunne jo jeg fortelle min versjon, av den samme historien, (fra mitt ståsted), tenkte jeg.

Og hvorfor skulle ikke jeg, få forfatterstipend, som 'alle andre', tenkte jeg, så jeg satt igang, med å søke. (Det var vel, mens jeg nesten var ferdig, med å skrive, den første boka, i Min Bok-serien, at jeg tilfeldigvis leste, den nevnte artikkelen, på Dagbladet.no).

Selv om jeg sendte masse e-poster og søknader, mens jeg bodde, i England, så kom jeg ingen vei, med min forfatterstipend-søknad

Jeg har hatt rettslære, et år, på handel og kontor, på 80-tallet, og jeg har lært, at man noen ganger, må gå til lovforarbeidene, i tvilstilfeller, men noe sånt, har ikke NFFO, (som administrerer denne ordningen), giddet å gjøre, de bare driver med 'paragrafrytteri', (som min halvbror Axel Thomassen sin stemor Mette Holter kalte det, på 90-tallet), vil jeg si.

Derfor dro jeg innom NFFO, (som betyr Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening), som holder til, bak slottet, noen uker/måneder, etter at jeg flytta tilbake igjen, til Norge, i 2014.

Men disse begynte bare, å 'bable', om reisestipend, (som er et veldig mye mindre stipend, vil jeg si), så dette ble som en provokasjon, (vil jeg si), mot meg, som nettopp hadde bodd, i ti år, i England, (og jeg hadde jo også, reist verden rundt, (må man vel nesten si), i 2005, (noe man kan lese om, i Min Bok 7)).

Så jeg blir bare tulla med og trakassert/forskjellsbehandlet, av denne organisasjonen, (NFFO), vil jeg si.

Publisert: 20. april 2017

Sist oppdatert: 20. april 2017